Da jeg bestemte meg for å begynne å lese flere bøker tidligere i høst gav jeg meg selv et nytt spillerom når det gjelder valg av litteratur. Jeg har av en eller annen idiotisk grunn alltid tenkt at der som jeg skal lese en bok så må det være en bok som er viktig og som man
må lese. Type
Det andre kjønn av Simone de Beauvoir og bøkene til Hamsun. Jeg har kommet fram til at det der bare er bullshit. Det viktigste med å lese bøker må vel være lyst og gode opplevelser? Da er vi tilbake til et
tidligere innlegg jeg har skrevet om plikt og arbeidslyst. Når man gjør noe fordi man føler man må egentlig uten å ha noen som helst lyst til det kan ta drepen på alt som i utgangspunktet skulle være en kilde til glede.
Så jeg bestemte meg for at jeg skulle velge bøker etter nysgjerrighet og interesse. Ikke ta noen hensyn til høy- og lavstatus i litteraturen men bare velge det som fristet meg mest. Så jeg kjøpte stormpopulære
Twilight i bokhandelen og bestilte
Confessions of a shopoholic på nett. Jeg lo meg hjel av sistnevnte mens den første ikke begeistret like mye. Men likevel klarte jeg ikke å la være å kjøpe oppfølgeren
New moon i dag. Forventer at det skal ta av, men gjør det ikke det så klarer jeg vel ikke å la være når jeg først har startet.
Foruten om de to bøkene har jeg ikke lest mer enn halve
Saman er ein mindre aleine (Ensemble, c'est tout) av Anna Gavalda (anbefales sterkt). Så boklesinga har ikke tatt helt av. Men det har i det minste blitt mer enn om jeg hadde satset på Hamsun og tunge filosofiske teorier...